Utforming av bildene til boken

Her kommer del to i bloggserien fra illustratøren (del 1 finner du her).

Egen barndom som inspirasjon

Da jeg begynte å jobbe med bildene til Tios trygge dag var det viktig for meg å finne noe jeg selv opplever nærhet til i hvert bilde. Noe som er kjent og kjært for meg, slik at jeg kunne koble meg på hvert enkelt motiv via en god følelse. Jeg brukte mange gode minner fra min egen barndom som utgangspunkt for flere av bildene.

Jeg begynte først med å lage løse skisser med ideer til hvert motiv. Når jeg følte at motivet falt på plass lette jeg etter referansebilder på nettet. Referansebilder er bilder av detaljer jeg skal ha med i et bilde, slik at jeg har noe å se etter når jeg skal ha på plass korrekt perspektiv, anatomi, lys, skygge osv.

Jeg tegnet motivet opp på akvarellpapir med gråblyant før jeg begynte og legge inn fargene. Jeg brukte en blandingsteknikk på alle bildene bestående av akvarell, akryl, fargeblyanter og tusj.

Frokost-bildet

Frokosten er det bildet jeg lærte mest av å lage. Det er nemlig fylt av mange veldig spesifikke detaljer, som fermenteringskrukke og vannkefir, som jeg ikke visste så mye om fra før. Det ble en del research for å lære om disse tingene og for å kunne gjengi dem så korrekt som mulig i bildet.

Frokostbildet bød også på en skikkelig overraskelse. Jeg hadde ikke forutsett hvor gøy det skulle bli å male noe så enkelt som avocadoer, men moro var det. Jeg ble så fascinert av fargespillet, formene og det estetiske ved denne frukten at jeg ønsker å ta den med meg som motiv inn i fremtidige kreative prosjekter. Stilleben for eksempel.

Tio og pappa på tur

Det var utrolig fint å få lage bildet av pappa som bærer Tio i bæresele gjennom grønne enger der sauer beiter, mot åser, fjell og en innsjø i det fjerne. Landskapet er delvis inspirert av landskapet i nærheten av der min familie hadde hytte da jeg var barn. Der gikk det også alltid sauer ute hver sommer, på sommerbeite. Blomstene i veikanten på bildet er også planter jeg husker fra veien opp til hytta; prestekrager og lupiner.

Pappaen til Tio ligner faktisk litt på min egen pappa. Både av utseende og av type. Min pappa var også flink til å ta meg ut på tur da jeg var liten. I tillegg er utseende til Tios pappa litt inspirert av en venn av meg, som også er en veldig fin pappa. En sånn pappa som tar med seg barna sine ut i naturen og tilbringer masse kvalitetstid sammen med dem. Den beste sorten pappa.

Lek i skogen

Motivet lek i skogen er det bildet jeg slet mest med å få til. Jeg føler at detaljene og personene falt fort på plass, men at selve helheten ble litt utflytende og diffus. Jeg ryddet, endret og forbedret bildet i flere etapper, men måtte til sist ta et valg om at jeg var ferdig. Faren ved stadig å flikke på et bildet er at man til slutt begynner å overarbeide det, og da mister man umiddelbarheten og den gode flyten bildet opprinnelig hadde. Ting blir stivt og styltete og hele motivet står i fare for å kollapse.

Har man en sterk indre sensor, eller kritiker (og med sterk mener jeg en indre sensor som er altfor nidkjær i tjenesten), så kan det være vanskelig å avslutte et bilde man opplever som mindre «perfekt» – altså et som ikke lever opp til den visjonen man hadde når man startet på det. En slik indre sensor har jeg, og jeg har kommet frem til at den noen ganger må finne seg i at ting er godt nok.

En måte å avlede den gravalvorlige sensoren på er å bruke litt lekenhet og humor, gjerne i form av å flette noen uventede elementer inn i motivet man holder på med. I dette bildets tilfelle ble det en liten, lur rev, som gjemmer seg bak et tre og sniktitter på barna som leker. Hunden, som leker hent pinnen, er også en slik overraskende detalj som ville med, og som dempet sensoren lenge nok til at jeg fikk erklært bildet som ferdig.

Hagearbeid

Jeg har vokst opp i et hus med hage og med to foreldre som elsket å pusle rundt i denne hagen. Jeg har flere gode minner fra jeg var liten der jeg hjalp til ute. Pappa og jeg plantet blomsterløk sammen hver vår, og jeg hjalp mamma med å luke i løpet av sommeren. Disse minnene og de gode følelsene de skaper i meg ble utgangspunktet for dette motivet.

Syrinhekken på bildet er inspirert at min egen syrinhekk. Syriner er vakre og de lukter utrolig godt. Jeg synes at den fine familien jeg har tegnet også skulle få lov til å være omgitt av en slik vakker og velduftende hekk.

Kveldsstund foran peisen

Peiskos er hyttekos for meg. Kveldskosscenen foran peisen, der de to eldste barna bader, mor ammer Tio og far spiller gitar gjengir den gode, trygge stemningen jeg husker fra sommerkvelder i peisestua på hytta da jeg var barn. Badebaljen på bildet er en kopi av den badebaljen vi hadde på hytta, og som jeg selv badet i hver sommermorgen.

På sengekanten

Lesestund på sengekanten har blitt det kjæreste bildet av dem alle for meg. Det var mens jeg jobbet med dette bildet at jeg kjente den aller første, levende, varme forbindelsen til familien jeg illustrerte (jeg laget ikke bildene i kronologisk rekkefølge, men etter som de ropte på meg). Familien gikk fra å være tegnede figurer, til levende personligheter, og jeg kjente at jeg begynte å bli skikkelig glad i dem. Jeg kunne godt ha flyttet inn til denne familien.

Belinda oppsummerer

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å si ja til å illustrere Tios trygge dag. Arbeidet med boka har både vært en kreativ utfordring for meg, og en slags selvutviklingsprosess. Jeg er takknemlig for å ha fått oppleve begge deler. Hele prosjektet har vært lærerikt og givende på så mange plan.

Heretter skal jeg si oftere ja , og rett og slett forsøke å leve etter Pippi Langstrømpes flotte livsinnstilling: «Det har jeg aldri prøvd tidligere så det klarer jeg sikkert.»

Skrevet av Belinda Erlingsdatter Kjernli
Illustratør av «Tios trygge dag»

Du kan bestille ditt eksemplar her på bestillingsskjemaet

Hvordan foregikk den kreative prosessen bak bildene til Tios trygge dag?

Illustratøren av boka får ordet i dette blogginnlegget. Her får du lese om den kreative prosessen bak bildene til Tios trygge dag, fra forfatternes forespørsel til det ferdig resultatet.

«Illustrere barnebok? Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert» ~ Belinda Erlingsdatter Kjernli

Belinda E. K.
Vår flinke illustratør

Da jeg fikk spørsmålet om jeg ville illustrere Tios trygge dag var min første innskytelse å svare nei. Det har vært svaret mitt på lignende henvendelser i mange år nå.

Ikke fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg er redd. Det er en liten stemme inne i meg som hvisker at jeg ikke er god nok, at jeg aldri kommer til å få det til, at jeg bare kommer til å skuffe.

Men denne gangen var det en annen stemme der også. En som minnet meg på et sitat jeg kom over for en tid tilbake:

«If someone offers you an amazing opportunity and you’re not sure you can do it, say yes – then learn how to do it later.» ~Richard Branson

Det er ikke slik at jeg aldri har tatt i en pensel før. Jeg har en kunstutdannelse, men det er lenge siden jeg har brukt den til noe. Og ei bok har jeg aldri illustrert før. Så dette ble på en måte både noe velkjent og noe helt nytt for meg. Mitt ja inneholdt en kriblende glede over endelig å jobbe kreativt igjen, men også en slags skrekkblandet fryd over å våge noe jeg lenge, lenge ikke har turt. Det ligger en stor prestasjonsangst i meg. Jeg tror mange, ja, kanskje alle, som uttrykker seg kreativt kan kjenne seg igjen i disse følelsene.

Jeg sa ja, og det har vært et både veldig fint og et veldig utfordrende valg. Men mest av alt har det vært lærerikt og utviklende.

Den spede starten

Da jeg begynte å jobbe med bildene til Tios trygge dag var det viktig for meg å finne noe jeg selv opplever nærhet til i hvert bilde. Noe som er kjent og kjært for meg, slik at jeg kunne koble meg på hvert enkelt motiv via en god følelse. Jeg brukte mange gode minner fra min egen barndom som utgangspunkt for flere av bildene.

Jeg begynte først med å lage løse skisser med ideer til hvert motiv. Når jeg følte at motivet falt på plass lette jeg etter referansebilder på nettet. Referansebilder er bilder av detaljer jeg skal ha med i et bilde, slik at jeg har noe å se etter når jeg skal ha på plass korrekt perspektiv, anatomi, lys, skygge osv.

Jeg tegnet motivet opp på akvarellpapir med gråblyant før jeg begynte og legge inn fargene. Jeg brukte en blandingsteknikk på alle bildene bestående av akvarell, akryl, fargeblyanter og tusj.

Valg av forside

Bokfronten skal slå an tonen for hele boka. Den skal si noe om hva leseren kan forvente av innholdet og de skal gi leseren lyst til å lese boka.

Forfatterne av Tios trygge dag gav meg stikkord til hva som skulle være med på bildene inne i boka, men jeg stod fritt til å utforme forsiden selv. En slik frihet kan være både spennende og vanskelig. Jeg jobbet derfor en god del med forskjellige ideer til hva forsiden kunne inneholde. Siden bokas hovedtema jo er tilknytningsomsorg og trygg oppvekst, så var det ganske naturlig at jeg forsøkte å finne forskjellige måter å uttrykke nettopp omsorg på. Jeg endte opp med motivet mor og barn.

Mor og barn

Dette temaet er velkjent innenfor billedkunst og illustrasjon. Det er et så klassisk motiv at det er lett å ende opp med en klisjé. Jeg var derfor opptatt av å finne en måte å utforme motivet på som ikke ble for typisk, men som likevel fremhevet bokas sentrale tema.

Førsteutkast
Førsteutkastet ble forkastet av Belinda

Førsteutkastet til forsiden ble aldri helt som jeg ønsket. Noe føltes feil uansett hvor mye jeg endret bildet. Jeg endte opp med å forkaste hele forsøket og begynne helt på nytt. Andre forsøk fungerte mye bedre!

Resultatet ble et bilde som fremhever nærheten og tryggheten mellom mor og vesle Tio, der samspillet og tilknytningen understrekes av mors blomsterkrans og blomsten Tio holder i hånden. Boka handler også om naturlig livsstil, og et levende og godt forhold til naturen, som vises gjennom den bladgrønne bakgrunnen, samt humlen og biene som flyr rundt mor og Tio.

Det ferdige resultatet er det bildet du ser på forsiden på hjemmesiden vår 🙂
Du kan bestille ditt eksemplar her på bestillingsskjemaet